Nytt år, nye muligheter i Canada!

Etter ankomsten te Golden har dagane flydd, og me har såvidt hatt tid til å ha begge beina på bakken samtidig. Alt fra nyttårsmiddag, bursdag, roadtrip te andre diverse sammenkomstar har opptatt oss den siste tida. I tillegg til detta har me begge verdt sjuke, med hals,nase og energimangel. Ikke at det har stoppa oss så altfor ofta.

Nyttårsaften bestemte me oss for at me sko diska opp med nyttårsmiddag. Dagen i forvegen gikk til shopping av diverse matvarer, og alkohyler. Det ente med at me hadde så mye å bæra på, at me rett og slett måtte stjela med oss ei handlevogn fra den lokale matvare butikken. Me blei heldigvis ikke busta. På den siste dagen i 2010, diska me opp med kalkun, grønnsaker, poteter, waldorfsalat, og hjemmalagd saus. Å til dessèrt fikk gjestene servert ekta riskrem med hjemmalagd jorbærsaus og Amarula og Kaffè. Etter å ha diska opp med et sånn måltid til 9 gjester kan me enkelt si at me og faktisk kan bli konemateriale ein gang i framtiden. Middagen var vertfall vellykka, og sjøl om noen canadiske va litt skeptisk te riskremen gikk alt ned. Etter middag var de tid for å hiva på oss ski/snowboard klær, for me skulle vær ute i ca 30 minus. Opp til Kicking Horse gikk veien, og Big air var på agendaen. Der holdt me oss i 2 timar, før me stakk på houseparty. Huset va fullpakka, humøret var de ingenting å si på, og noen blei fullare enn andre.

Handlevognå vår

Fra venstre; Ethan, Ane, Johan, Marilyn, Jessica,Katie, Caroline, Drew and Lane

2011 har vært et meget bra år sålangt. Me blei invetert i bursdag til vår kjære venn Drew, og foreldrene hans diska opp med en meget god middag, god drikka, og ei nydelig sjokolade kaka. En god gjeng sang bursdagssang for bursdagsbarnet og koste seg i kverandres selskap. En bra kveld!

Dagen etter blei me spørt om me ville vær med på road trip med Brian, Doug og Johan - og det takka me ikke nei til. Planen var å bu hos Brian sine foreldre i Agassiz og ta en roadtrip te USA og besøka Mt. Baker. Når me entra Agassiz 7,5 timar etter avreise fra Golden blei me servert pasta og tok et slag billjard før me sa fint god natt og gjorde oss klar for en tidlig morning dagen etter. Rundt 06.30 var me på veien, og hadde frokost på Subway. Caroline har tendenser med å gå med håve under skulderå noen ganger, og glemte selvfølgelig snowboard jakken sin. Heldigvis hadde Brian en ekstra, så da slapp me å snu og kjøra tilbake igjen. Å kryssa grenså var ingen problem, me blei ikke ransaka eller bombandert med spørsmål av grensevaktane. Caroline slo òg til med kjøp av truger når me va i Usa, til toppturar utøve sessongen. Me håpte på å få litt backcountry kjøring i Mt baker, men de blei kun med håpet. Sketchy forhold, og ikke så bra snø førte til at me tok en avgjørelse på å leka oss in bounds i stedet. Me koste oss i nokså hardpakka snø, men dagen var meget vellykka! Alltid kjekt på ski og brett, når me har en god gjeng med oss!
Etter Mt. baker, reiste Johan og Doug videre te Whistler for å kjøra på ski der, og me vurderte lenge å hiva oss med. Etter en nøye vurdering kom me fram til, at når dagskort koste 600 kr dagen og snøforholdå ikke e heilt på topp ville me heller spara pengene, og ta turen seinare i sessongen. Detta førte til at me tilbrangte ei natt til hos Brian. Dagen etter fòr 3'er banden og Brians bestevenn Evan opp te Manning Park. Et lite skitrekk ikke langt fra Agassiz. Etter me hadde kjørt et stykke var det en litt flau Caroline, som atter engang måtte innrømma at hu hadde lagt igjen utstyr. Denna gangen var de ikke snowboard jakken, men googles'ane. Brian kom til utsetning igjen, og lånte hu googles. Etter en ny dag med groomer runs, begynte det forsiktig å detta ned noe kvitt fra himmelen. Det kunne bare bety ein ting, og det va at snøguden Ullr hadde besvart bønnene våras. Me sjekka statusen for Golden og Kicking Horse, og i løpet av to dagar skulle det komma 50 cm med snø - og alle vett tross alt at når det først komme snø - så er det i Kicking Horse du bør vær. Me vendte nasen tilbake mot Golden, og kjøreturen var alt anna enn kort. Veien var isete og store deler av turen hadde me dårlig sikt, men fram kom me. 02.30 låg me begge i sengene våras og var klar for å kvila. Gullet dette ned fra himmelen fremdeles, og det ser ikke ut som det har tenkt å stoppa ennå. Faceshots ingrediensene for de neste dagane!

Roadtrip gjengen!

Me e fornøyde!

Johan, smart svenske som studere i Norge.

Drew-pose

Takk og farvel til Brasil. Hello Canada!

Hei alle fine leserar! Siden sist har det skjedd mye, kanskje fordi me ikke har skrevet innlegg på flere veker. Beklager detta!! Me har fått et ønske om å skriva oftare og heller litt mindre og detta ska me prøva å følga opp.

Mandagen etter me kom tilbake fra Rio tok me bussen til Saquarema for å surfa, og Torunn og Caroline kjøpte seg full pakke surfeutstyr for ca 3000 kr kver. Superfornøyd med kjøpet og på fredagen måtte June og slå til å kjøpa seg hu og. Så nå er me forøyde eigerar av surfebrett! Kan si me blei bitt av surfebasillen i Brasil.

Torsdag 9.desember fekk me besøk av ein kompis fra Røldal (Nils Rune) og hans jobbkollega Kristian. Nils Rune og Kristian jobber på ein oljebåt utenfor Rio de Janeiro og før di skulle hjem til Norge å feira jul, kom di på besøk til oss i Jacone et par dagar. På fredagen vendte me nasen mot Rio for å feira detta med ein kjempe fest i lapa - lapa street party once again. Lørdagskveld hadde guttane handla inn masse godt kjøtt og grilltilbehør så da fekk me prøvd grillen vår og. Herremåltid!

  

Bonfire var det mye av.

Marco polo!

Reggae night på Lake's (kver mandag)

June hadde et par trallar hu òg.

Pablo!

Ein episode som er verdt å fortella er når June blei redda av lifeguard og ein surfar. Det va ein dag med mye strømningar og store bølger på Itauna beach. Me var ute i det store hav og kjølte oss ned, Caroline gjekk på land og June blei værande igjen. Lifeguard Jonas ropte June opp og sa at hu ikke måtte bada mellom der som di røde flaggå var plassert, så Junemor gjekk fem meter forbi flagget og hoppa uti igjen. Hu dukka under ei bølga og plutselig var hu ute med di surferane som var lengst til havs. Ein surfar spørte hu tre ganger om hu trengte hjelp, sta som hu er så skulle ikke hu ha hjelp. Surfaren såg at detta kunne gå ille og måtte ta til handling. Han festa leachen til foten hennas og drog hu opp på brettet sitt. Lifeguard Jonas hoppa uti og svømte ut til di, tok tak i den eine armen og foten til June og drog hu inn til vannkanten. Detta var underholding for hu andra som låg på land!

Lifeguard Jonas.

Romjulå i Brasil har ikke brakt mye julastemning, sjøl om di pynte palmane med julelys. Di pynte og pynte, men me syns ikke det ser aent enn harry ut. Lilla julaftå pakka me sammen tingå våras så me kunne dra til Saquarema på julaftå for ein siste dag med surf. "Askepott" og "Reisen til julestjernen" blei i år erstatte med surf. Planen var å ha julamiddagen på restauranten på strandå, men denna planen blei endra når me blei bedd på julamiddag til noen lokale me blei kjent med i løpet av oppholdet. Me blei servert ris, kjøtt, bønner, grønnsaker og mye mer! kl 17.50 var det avgårde med buss til Rio for så fly til Canada. På flyet fra Texas til Canada hadde Caroline blitt plassert på siå av ein sprudlane kar fra Texas som hu kom i prat med. Det viste seg at denna også skulle til Golden. Han var investor for "Bed and breakfast" i trekket og hadde kanskje jobb til oss. Og siden me er på jakt etter jobb så paste detta oss ypperlig. Og nå vise det seg forresten at me har fått oss jobb. Jammen skulle det ikke mye innsats til!

Happy family!

 

Når me ankom Calgary etter 22 timar på reis fekk me taxisjåføren til å kjøra til ein kiosk så me kunne få kjøpa oss ein 1.juledag middag. Denna gangen blei det ikke pinnakjøtt, ribba eller kalkun, men to pizzastykker kver som me spiste opp i taxien på vei til hostellet. 2.juledag starta den store shopping for Caroline på denna reise - nytt brett, sko og bindingar. Etter to timar var alt i boks, me hadde fått besøkt Drew på jobb og fått oss kaffi mocha på starbucks. Snill som han er så kom Brian fra Golden for å henta oss i Calgary. Når me kom til Golden hadde Brian invitert ein god gjeng på ribba. Det blei tidlig kveld på oss alle, noen sku på jobb og andre skulle opp i Kicking Horse og setta noen svingar.

Så i dag har me fått kjørt ski og brett - June på nye ski som Ethan kom med fra Montana og Caroline med nytt brett. Etter 7-8 mnd pause var beinå litt rustne så litt smerte blei det og sikkert gangsperr så det holde i mårå. Ski/snowboard sesongen er i gang for fullt og det kjennes godt!!

Reggea og samba rytmer i Rio de Janerio!

Kvelden før avreise hadde me oppladning på en lokal restaurant/pub i Jacone, der me spiste en stor middag kver for 15 kr. (Veldig billig plass for Brasil å være også). Utover kvelden unnte me oss noen drammar ala Caipirinha og Rom og Cola. Til tross for at me tok kvelden tidlig, og drakk mellom 3-5 drinkar kver føltes morningen etter noe annerledes enn ka kvelden i forveien skulle tilsi. Klokka 06.00 stod me opp, og spesielt June følte det på kroppen. Hu låg i fosterstilling og følte hu hadde drukke 20 drinkar i stedet for 5. Har ennå ikke forstått heilt ka som skjedde, men uten tvil har drinkane her bedre funk enn i Norge. Har nok noe med at blande metoden e 90 % sprit og 10 % blandevann også. Med 08.00 bussen kom me oss til Rio de Janerio og sjekka bagasjen inn på luggage room før shopping queen Torunn Johanne Tvedt beordra buss til shopping senteret Rio Sul. Der holdt me oss fra klokka 13.00 til 21.00. Caroline og June måtte ropa opp Torunn på speaker etter at ho hadde forvilla seg vekk og de hadde leita i to timar, men det var ikke til å forstå det de ropte opp. "TOORONNNNNNNNNN".

På den lokale puben

På shopping og Caroline fikk sitta på fanget te sjølvaste Julanissen!

Dagen etter blei de også en tur på handlesenter, og Barra Shopping som e et av Brasil's største shoppingsenter stod for tur. Der holdt me oss i ni timar og kino fikk me og pressa inn. Da var det Harry Potter valget falt på. Du skulle tru at me va lei shopping den 3 dagen på rad, men me må nok desverre skuffa dåkken der. Saara shopping area var neste stopp. Her var det jalla shopper så langt øyet kunne se, og ennå litt lengre. Torunn gikk berserk igjen og kjøpte alt som va verdt og kjøpa. De endte selvfølgelig med at møsta Torunn igjen, men i dessa gatene hadde de desverre ikke noe oppropnings system. Me velgte etter en times venting å ta metroen tilbake til hostellet. Torunn kom seinare tilbake med et stort smil om munnen, "shopping Queen" var metta for dagen. Eller ikke heilt metta, for konsumering av alkohol stod på timeplanen og. Me fikk i oss litt sjenk i baren på Hostellet, praia en Taxi og avgårde kåre til the famouse place of party, nemelig Lapa. Der fòr me rett te en plass som hette Rio Scenario i full bohemstil og 4 etasjar. June var meget skuffa over det som møtte oss. Hu hadde hørt at folk skrøyt Lapa opp i skyene, men detta syns hu ikke var noe og ropa hurra for. I tillegg til det, møste hu den siste snusboksen hu hadde me seg te Rio. Så hu fikk seg ennå en psykisk knekk. En lokal forklarte oss utover kvelden 3 forskjellige grunner til at folk uteblei fra Lapa denne kvelden. 1. grunn var pga at det var torsdag. Den 2. var at det regna, og folk i Rio likte ikke gå ut på regnværsdagar. 3. var alt bråket som pågikk i favellane.


Siden me tross alt var turistar i Rio måtte me jo oppføra oss som litt turist aktig også, ikke kver dag du får vær turist her. Me fant ut at Jesus statuen som står og velsigne byen var et godt mål for vår tankegang. Me fikk booka oss en bil som kjørte oss heilt te topps, der det ikke var noe å si på utsikten. På veien opp måtte våras kjære Torunn, ala TJ legga igjen litt penger her også. En turist caps, som pensjonistar like så godt fikk hu pruta ned i 10 real og slo te på dealen! Me velgte og bruka kvelden på å gi Lapa en ny sjanse noe som viste seg og vær en utmerket idè. Før den store kvelden begynte var Caroline så heldig å få ein make-over av Torunn med hjelp fra hennes malerskrin. Øyenbryna blei godt markert som dåkke ser på bildet, og det spørs om det blir fleire make-overs på denna turen. På fredagar i Lapa er det nemlig "street party", og de stenge av gatene for at folk kan vandra fritt og kjøpa alkhol ute i forskjellige boder. Nesten som et Tivoli, og utover kvelden ska me lova dåkke at det blei Tivoli. Me fant den minste baren i heile Lapa, der det va live reggae og samba rytmer. Der blei me tatt godt i mot, og tok vel ganske enkelt og greit over dansegolvet. Me dansa me alt fra ungfolar te pensjonistar, og lokale som de var så kunne de alle svinga på dansefoten. Svetten rant, øl blei me servert og en fantastisk glede over å ha funne denne plassen gjorde at dette en en kveld som e printa godt i minne.

Storby turisten

Flotte "smådyr" her.

Caroline(etter dyppen i Torunns sminkeskrin), Maria, og Torunn med et par Caiprinha.

Lokale godbaren vår. Ikke store plassen.

Ingenting å si på humøret.

Neste ting me ska meddela nå e faktisk litt flaut, men tror du ikke me var på jakt ette "Fashion Mall" den 4. dagen i Rio og. Me hoppa inn i en bil som kjørte rundt og skreik ette folk, noe som ikke va et dumt valg. Latteren stod høgt oppi taket. Når me entra "Fashion Mall", gikk me alle igjennom senteret ein gang, og me måtte faktisk krypa til korset. Torunn, som me aldri sku tru sa nei te shopping satt seg ned ilag med oss og tok seg en Burger på MC Donalds "nei, no reise me heim", men heim det blei det ikke. Me stoppa midt på Ipanema, for å se om de va noe verdt og se der, men heldgivis så var det lite som falt i smak og før me viste ordet av det va me på Metroen og på vei til Hostellet. Me e gjengangerar så me velgte selvfølgelig Lapa denna kvelden og. Folk var ikke lei av å festa denna dagen heller og det var et yrande folkeliv. Me traff igjen en av reggea artistane me møtte kvelden i forvegen, og han blei automatisk vår private guide. Me fikk sett den første baren som blei bygd i Lapa og ein tur i de berømte trappene som også er et turistmerke. I tillegg te å se disse berømte trappene fikk me en privat konsert der av artist vennen vår, mens me nøyt den lokale ølen Brahma. Videre surra me rundt og prøvde og finna noe som va verdt å gå på, men det va kun dunk dunk og club parties så langt me kunne se. I 2 tida forvilla me oss i ei bakgata og en sambaclub kom me oss inn på. Kun lokale her og, og det er i det laget me like oss. Folk var ikke seine med å by oss opp te dans, og det føltes til tider som om me var superstars med mange fans rundt oss. I 5 tiå prikka Torunn June på skulderå og kom med følgande beskjed; " Gå ut og stjel den sykkelen på utsidå ellers går eg hjem." June svarte så fint, "nei vettdu ka, nå danse eg." De ente me at Torunn og Caroline "threw in the towel" som Caroline så fint forklarte te en engelskmann, som var med oss. June blei igjen, med Maria som me kjente godt fra hostellet. Sambaklubben stengte aldri og de va ny artiast kver time, og mer og mer folk etterkvert som de nærma seg morning. Brasilianerane kan festa!

God stemining i bilen me kapra(eller den kapra oss)

Thats it thats all from Rio, Godt og vær tilbake til gamle traker og til pensjonist tilværelsen.